Analyse av et bilde

Vi fikk i oppgave å analysere et bilde. Prosjektet var på tvers av trinnene, noe jeg synes var gøy. Jeg fikk da mulighet til å sammarbeide med noen jeg ikke kjente og som ikke har hatt faget like lenge som meg. Det var en utfordring, for vi måtte bli kjent, men alt i alt synes jeg det gikk greit og vil gjerne gjøre dette igjen!

Bildet vi skulle analysere var en gammel arbeiderpartiet poster fra 1938. Vi skulle gjøre rede for betydningen av bildet og hvilket formål det hadde blitt brukt til.

Etter mye tolkning og fram og tilbake kom vi fram til at bildet må ha vært et standpunkt i forhold til andre verdenskrig. Mannen symboliserer nazismen og krigen og gutten symboliserer Norge som nøytral og uskyldig. Mannen strekker fingrene sine rundt hodet til gutten og ansiktsuttrykket hans er ubehagelig, han ser opp mot et lys som blender han. Gutten står der, rett opp og ned, og ser ikke ut til å ense mannen. Et barn er uskyldig og rent. Norge var også på denne tiden "rene". Landet hadde erklært seg nøytrale i forhold til krigen. Plakaten sier et klart, tydelig og rødt NEI.

Jeg følte ikke at jeg lærte så mye teoretisk av prosjektet, jeg kunne en del i fra før. Skulle derimot ønske vi hadde tatt med mer teori. Jeg lærte noe om arbeiderpartiet, det gjorde jeg, men det er jo egentlig ikke vesentlig i forhold til teori i faget.

Tale og begrunnelse

Konfirmasjonstale Til Lars

Gratulerer med dagen!
På sånne dager som dette er det da normalt å mimre litt. Jeg har hørt mye om at vi visstnok var innmari glad i hverandre da vi var små. Mamma sier at vi ikke likte å være fra hverandre og at vi konstant savnet den andre hvis vi en sjelden gang ikke var sammen. Vi leika sammen og var hverandres selskap uansett.. Helt til jeg startet på skolen. Da begynte det å forandre seg.

Vi har ikke alltid vært så veldig gode venner, ikke at vi ikke krangler enda, men det har vært verre enn det er nå. Vi har sloss, hatet hverandre og hengt hverandre ut. Da vi var små var det en evig kamp om fjernkontrollen. Du ville se på Cartoon Network, nikelodeon og Disney Channel, mens jeg som regel ville se på såpeserier. Det blei som regel slik du ville fordi du var sterkere enn meg og jeg visste du ville si det til mamma og pappa om jeg så på såpeserier. For jeg fikk jo ikke lov til å se på det.

Vi har alltid hatt et problem med det å dele på noe. Husker du den perioden vi måtte dele pc? Pc-en stod på rommet mitt, dette var før vi fikk bærbare PC-er. Du hadde helt dilla på spillet runescape. Du klarte ikke å slutte å spille, så hvis jeg ville ha deg ut av rommet mitt måtte jeg skru av pc-en. Aldri har vi sloss så mye som vi gjorde den perioden. Det var vel da du mistet et skal av tanna di? Pappa måtte dra oss fra hverandre omtrent hver kveld.
Vi har alltid vært veldig forskjellige. Du har alltid vært flink i sport, og har som regel lært ting før meg. Du lærte å sykle på to hjul før meg, du lærte klokka før meg og du knyttet skolissene selv en stund før jeg lærte meg å gjøre det. Dette ga ikke akkurat meg en følelse av å være eldst. Og du prøvde flere ganger å overbevise meg om at det faktisk var du som var eldst. Men uansett om du knyttet skoene før meg, så er faktisk jeg eldst, Lars! Du er lillebroren min, og selv om jeg har vært innmari slem mot deg, slått deg, stukket is-pinner opp i nesa di mens du sov, lugga deg, slått ut skal av tanna di og sagt stygge ting til deg, så er jeg faktisk veldig glad i deg. Alle har vel en slags ansvarsfølelse ovenfor småsøsken. Jeg har flere ganger følt at jeg har måttet hjelpe deg. Jeg har hjulpet deg med lekser, noe som langt i fra har vært lett, jeg har hjulpet deg med jenter og jeg har forsvart deg ovenfor mamma og pappa. Så nok en gang.. Gratulerer med dagen! Og lykke til videre..

Begrunnelse for oppg. 1:

Bildet er tatt av Tone Constanze Ek Andreassen. Jeg føler at bildet dekker faget på en fin måte. Bildet viser forskjeller mellom mennesker. Jenta er tydelig annerledes. Hun er fargerik og har piercinger. Gutten er typisk ”streit”. Jenta skriker og gutten ser ikke ut til å reagere. Man kan jo tolke det som at de ikke snakker samme språk, eller ikek forstår hverandre? Jeg kalte boka for ”menneskelig samhold” fordi selv om vi alle er forskjellige, så er samhold viktig. Større forståelse vil også føre til et bedre samhold samt mindre rasisme. Derfor følte jeg at tittelen passet fint til læreplanen.

Jeg endret fargene på bildet og la inn tekst. Det er alt jeg gjorde, men følte ikke at det var så mye mer som trengte å bli gjort. Bildet sier nok i seg selv.

Begrunnelse for oppg. 2:
Jeg valgte George Bush sin avskjedstale. Det var ikke en vanskelig tale å forstå, men jeg følte likevel at den var litt vanskelig å tolke. Han gjentar seg selv en del og talen består av mye ros av seg selv og ”the nation”. Jeg føler ikke akkurat at det var en veldig god tale. Jeg liker ikke Bush, og det kommer fram i tolkningen. Jeg har lagt inn bilder fra hans periode som president (perioder han nevner i talen) og har lagt til litt ”dommedagsmusikk” laget av Dimmu Borgir. Jeg syntes musikken passer fint i og med at bildene ikke akkurat er hyggelige.
Begrunnelse for oppg. 3
Jeg har skrevet en konfirmasjonstale til lillebroren min. Hovedmottakeren er boren min, men også resten av familien som under konfirmasjonen også vil være tilstede. Vi har en stor familie, så det ville blitt en del mennesker tilstede.

Logos er ikke særlig stor i talen. Det er heller ikke helt situasjonen for å bruke logos. Jeg trenger jo ikke overbevise tilhørerne i og med at det jeg sier faktisk er sant! Ethos har en mer gjeldende faktor i talen. Jeg vil jo virke troverdig. Selv om det dreier seg om å overtale så gjøres det gjennom at jeg er troverdig. Jeg forteller historier om broren min og meg, noe kan virke litt på kanten om jeg ikke virker troverdig og har formet talen på en bra måte med tanke på ethos. Phatos er også gjeldende i talen. Phatos dreier seg om at mottakeren skal bli følelsesmessig engasjert og vekke sterke følelser. Ved at jeg taler til broren min og sier at jeg er glad i han og forteller om ting vi har gjort sammen vil det vekke følelser i han og resten av familien. Talen kan også bli litt morsom, det kommer an på hvordan den fremføres, fordi jeg nevner episoder hvor vi har sloss og vært forferdelige med hverandre. Som da jeg stakk en is-pinne opp i nesa hans. Da var vi faktisk ikke små heller..

Avskjedstalen til George W. Bush

HVITE TENNER

Jeg valgte å lese boken "hvite tenner", som var Zadie Smiths debut roman. Zadie er selv flerkulturell. Huner halvt jamaicansk og halvt britisk.

Boken dreier seg om flere familier med forskjellige kultur bakgrunner. Livene deres flettes sammen på flere måter. Tre menn står i fokus. Archie, Samad og Marcus sine barn møter hverandre og raseforskjeller blir tydelige. Det er dette som står bak på boken. Jeg er ikke ferdig med den, men har kommet i godt i gang.

Boken starter rett på sak. Archie vil ta livet sitt. Han prøver å gasse seg i hjel i sin egen bil tidlig en morgen. Kona, som han egentlig ikke likte og som var psykisk ustabil, har forlatt han. Han sitter igjen aleine og føler at han ikke duger til noe som helst. Men når Archie omsider nærmer seg slutten, blir han reddet. Den som redder han er en halal - slakter som ikke godkjenner selvmord på sin tomt. Det åpner øynene til Arcie. Han begynner å se livet fra et helt annet perspektiv. Han har fått livet i gave! Han oppsøker et kollektiv fult med ungdommer. Der møter han Clara. Clara er det vakreste han har sett. Det faktum at hun ikke har tenner i munnen etter at de blei slått ut på en fest er uvesentlig. I Archies øyne er hun perfekt. Han ender opp med å gifte seg med henne tross i den store aldersforskjellen. Archie er 47 og Clara 19.

Boken er fasinerende. Den er ikke spesielt spennende, i hvert fall ikke enda, men den er fengende. Zadie Smith klarer å skrive på en måte som gjør at du skjønner alvoret, men likevel må le med tanke på hvor latterlig trist det kan være! Jeg anbefaler boken og har absolutte planer om å lese den ferdig.

Kulturforskjeller

Jeg kan egentlig ikke huske å ha opplevd noe virkelig overraskende med tanke på kulturforskjeller. Det kulturellemangfoldet i Norge i dag er veldig variert og det er mye vi har blitt vandt til. Som kjent er nordmenn litt sære når det kommer til å snakke med fremmede. På bussen for eksempel sitter nordmenn helst aleine. Hvis noen setter seg ved siden av oss liker vi det dårlig. I andre land er det ikke sånn i det hele tatt. Da jeg var i Italia for en måned siden reagerte jeg på høfligheten og hvordan de behandlet meg. Hvis jeg gikk inn i en butikk kom personalet bort til meg med en gang og begynte å prate og kalte meg for "bella" (vakker/pen). De smilte og hjalp meg med alt jeg skulle. Sånn hadde det ikke vært i Norge. Butikkpersonell irriterer seg over at det kommer kunder og gleder seg til de går igjen. Jeg er jo sånn jeg og der jeg står på gatekjøkkenet jeg jobber. Kommer det en kunde blir jeg litt irritert og forbanner vedkommende for at de ikke lagde middag hjemme istedet for å plage meg. I Italia var det en italiener som blei direkte skuffa fordi mamma og jeg valgte å ikke spise der likevel! For oss nordmenn er det helt fjernt.. Hvordan har vi blitt sånn egentlig?